Breeam
Det ønskes stort fokus på bærekraft i prosjektet og bygget skal derfor sertifiseres etter det anerkjente BREEAM-NOR-systemet. BREEAM står for Building Research Establishments Environmental
Assessment Method, og er en tredjepartsverifisert metode for å anerkjenne et byggs bærekraftskvaliteter.
Metoden er utviklet i England og har vært benyttet siden 1990-tallet. Dette er derfor en robust og anerkjent metode, hvor det settes krav til dokumentasjon av byggets kvaliteter innenfor 9 forskjellige miljøområder. Bygget sertifiseres til ett av fem sertifiseringsnivå ved å dokumentere kvaliteter som gir poeng iht. forutbestemte krav definert i BREEAM-NOR-manualen.
Sertifiseringsobjektet skal oppnå sertifiseringsnivå Very Good.
Fem ulike energibærere
Bygget skal bygges for å tilfredsstille Passiv hus standard og samtidig energimerke A.
Nye Mosjøen videregående skole vil ha fem ulike energibærere i tillegg til vanlig el-forsyning.
• Varmepumpe luft/vann
• Fjernvarme
• ASES system
• Solceller
• Solfangere
Energisentral MVGS
Bygger en skole som “flyter” på Glasopor
Da byggearbeidene startet, møtte prosjektet sin første store utfordring: Det var ikke fast grunn å finne på tomta. De geologiske forholdene viste seg å bestå av 80–100 meter dype løsmasser fra istiden. Løsningen ble å fundamentere bygget på Glasopor, et lett fyllmateriale som gjør at konstruksjonen i praksis «flyter som en båt».
Prosjektleder Tom Grønnslett beskrev det med en dose humor under markeringen av et viktig delmål i september 2025:
«Da vi startet med grunnarbeidet fant vi ikke fast grunn, så vi måtte jo bygge en svær båt.»
– Tom Grønnslett, Nordland fylkeskommune
Denne løsningen gir bygget et solid og stabilt fundament, samtidig som grunnforholdene gjør Mosjøen-veien ekstra godt egnet for det unike energisystemet som nå bygges.
Fasade MVGS
Et energilager skjult under gulvet
Kjernen i energikonseptet er ASES-teknologien (Active Solar Energy Storage), utviklet av Norconsult og brukt i om lag 20 anlegg i Sverige. I Mosjøen etableres det første storskala-anlegget i Norge.
Under skolebygget ligger et to meter dypt basseng fylt med 1600 kubikkmeter komprimert steinmel, med et nettverk av flere kilometer plastrør. I dette kunstige fjellet kan varme lagres i månedsvis og hentes tilbake når vinterkulda setter inn.
Steinmelmetoden er både kostnadseffektiv og miljøvennlig. Materialet er i utgangspunktet avfall – og ble derfor skaffet nesten gratis.
«Dette er sirkulærøkonomi i praksis»,
Lageret har en kapasitet på 49 000 kWh, og temperaturregimet er nøye kontrollert: Maks 30 grader i steinmassen for å unngå damptrykk som kan gi fuktskader.
ASES MVGS
Solfangere som kan produsere opptil 100 000 kWh i året
Det avanserte energisystemet henter sin ladning fra et sett store solfangere på taket, som hver sommer varmer opp vann som pumpes ned i energilageret. Solfangerflaten blir på 130 kvadratmeter, og kan produsere 75 000–100 000 kilowattimer varme hvert eneste år.
Til sammenligning utnytter solceller bare rundt 20 prosent av sollyset til strøm, mens solfangere omdanner varme direkte – og er hele fire til fem ganger mer effektive.
Varmen kan enten:
- brukes direkte i varmeanlegget
- lagres i akkumulatortank
- sendes ned i steinmellageret
avhengig av hva som til enhver tid gir best energieffekt.
Solceller i fasaden
I tillegg installeres solceller (BIPV – Building Integrated Photo Voltaics) vertikalt i fasaden. Disse gir om lag 120 000 kWh strøm årlig. Fordi panelene står vertikalt, utnytter de lav vintersol bedre enn tradisjonell takmontering – en viktig fordel i nordlige breddegrader.
Varmepumper med COP opp mot 8
En av de mest slående effektene i energisystemet er ytelsen til varmepumpen som er koblet til energilageret. Med et lager som holder stabilt høy temperatur store deler av året, kan varmepumpen oppnå en COP (virkningsgrad) helt opp mot 8. Det betyr at én kilowatt elektrisitet kan gi åtte kilowatt varme.
Halverer energibruken sammenlignet med andre fylkesskoler
Skolen er beregnet å bruke 78 kWh per kvadratmeter per år – under halvparten av gjennomsnittsforbruket på Nordland fylkeskommunes øvrige videregående skoler.
Samlet årlig energibehov er 1,2 GWh, hvorav rundt 60 prosent går til oppvarming. Her vil energilageret spille en viktig rolle, særlig på dager med høye strømpriser og stor belastning på fjernvarmenettet.
En skole bygget for fremtiden
Rektor ved Mosjøen videregående skole, Lars Henrik Kristiansen, fremhever at det nye bygget vil gi helt nye muligheter for både læring og samhandling.
Skolen blir:
- pedagogisk moderne
- energioptimalisert
- fysisk samlet for første gang på 19 år
- vegg i vegg med den nye idrettshallen
– «Det blir ei fantastisk skole med moderne løsninger som sørger for et godt læringsmiljø», sier Kristiansen.
Auditoriet MVGS
Klart for innflytting høsten 2027
Byggeprosjektet er godt i rute, og Consto, fylkeskommunen og rådgiverteamet jobber nå mot de tekniske milepælene som skal sikre at energisystemene fungerer optimalt når elevene flytter inn.
Med sin kombinasjon av banebrytende energiteknologi, sirkulær bruk av materialer, moderne arkitektur og pedagogiske kvaliteter, er Nye Mosjøen videregående skole i ferd med å bli et av landets mest spennende offentlige bygg.
Et skolebygg som ikke bare utdanner fremtidens fagarbeidere – men som også viser hvordan fremtidens bygg kan og bør bygges.
Glasstak MVGS
